Veps er et gult og svart insekt med seks ben og fire vinger. Insektet har en tydelig innsnøring mellom over- og underkroppen, og formen ligner en C.

Størrelsen på en norsk veps varierer. Likevel er den gjennomsnittlige dronningen vanligvis 15-19 mm lang, mens arbeiderne er noe mindre, 12-15 mm lange. Ofte har vepsen klare mønster i gult og svart, men eksempler på røde og oransje veps finnes også.

Les mer om bier, veps og edderkopper som skadedyr her.

Hva er de vanligste vepseartene?

I Norge er norsk stikkveps, tysk stikkveps og jordveps de vanligste artene. Samtidig er disse tre artene regnet som aggressive med et smertefullt stikk, og hører til de med størst antall individer i bolet. Den største norske arten er geithams, men den er sjelden og finnes bare på sør-øst i landet.

Hva lever vepsen av?

Voksne stikkeveps livnærer seg av flytende næring som blomsternektar, men også råtnende frukt. De oppsøker gjerne steder mennesker er på sin leting etter søtsaker, som saft og syltetøy. De er samtidig rovdyr, arbeiderne samler inn insekter og annen animalsk føde som de mater larvene sine med.

Hvorfor stikker vepsen?

Selv om mange som har opplevd å bli stukket vil reagere med å bli sur på vepsen, kan man trøste seg med at vepsen bare ønsker å forsvare seg mot inntrengere i bolet. Bakerst på kroppen har vepsen en liten, spiss brodd, som inneholder et giftstoff. Alt som skal til for å bli stukket, er at brodden kommer nær huden. Brodden sitter på bakkroppen og er vepsens våpen mot verden – med verden mener vi først og fremst andre insekter, og inneholder en giftkjertel.

Det er denne giften, bestående av peptider, enzymer, frie aminosyrer og ulike aminer som histamin, serotonin og dopamin, som ødelegger hudcellene og gjør at vi får blødninger under huden. Det er vanlig at stikket først blir rødt, deretter gult og blått. Giften er ufarlig for de fleste, men enkelte kan få svakere eller sterkere allergiske reaksjoner.

Hvorfor trenger vi veps?

Vepsen er en av de viktigste insektene som sørger for pollinering, enklere forklart bestøvning. Dette innebærer at insekter fører pollen fra én blomst til en annen, og gjør at blomstene (på planter og trær) kan formere seg og spres videre. Om ikke blomstene blir befruktet, vil vekstene til slutt dø ut. Bortfall av veps ville ført til en radikal endring i plantesammensetningen i verden og vi er følgelig avhengig av vepsens flittige sommerjobb.

Hvor bor vepsen om vinteren?

Avkommene til en såkalt dronningveps kalles en koloni, og kan bestå av over 2000 arbeidervepser. En vepsekoloni er ettårig og alle arbeiderne dør hver høst. Dronningene søker li i steder som jordhull, trær, vedstabler eller andre kriker og kroker hun finner – for eksempel på loftet eller i en bod. Til våren kryper hun ut igjen for å lete etter et egnet sted å bygge bol, da det samme bolet aldri blir brukt flere ganger. Dette gjør hun ved å blande spyttet sitt med avgnagde trefibre.

Når bolet er 10-20 sekskantede celler stort, omtrent på størrelse med en valnøtt, legger hun egg i cellene og aler opp larvene som blir klekket. Når disse blir voksne, fortsetter hun å legge egg, mens årets kull med arbeidere bygger bolet større og sanker mat. Hele 12.000 arbeidere kan klekkes i løpet av en sommer, med en gjennomsnittlig levetid på mellom tre og fire uker.

Når er det «vepseår»?

På tross av at det ikke er vitenskapelig bevist, mener en del forskere og skadedyreksperter at det blir ekstra stor vepsebestand annethvert år. Dette kalles vepseår. Likevel er ikke den toårige syklusen alltid konsekvent, uten at noen med sikkerhet kan si hvorfor.

Én teori er at år med få dronninger gir flere veps. Dette høres kanskje litt ulogisk ut, men når dronningene slipper å konkurrere om egnede steder for å bygge bol, frigjøres krefter til å skaffe mat til de nye arbeiderne. Med andre ord gir lav konkurranse grobunn for en stor vepsebestand.

Andre faktorer kan være værforhold (vepser fryser i hjel når det blir for kaldt og overlever lenger når det er varmt) og genetiske reguleringsmekanismer (som dronningens evne til å passe på avkommene, skaffe mat, forsvare vepsebolet og lignende).

Hvorfor får man vepsestikk på høsten?

Når temperaturene synker blir det anstrengende for vepsen å fly. I tillegg svekkes sansene, og det er vanskeligere å få tak i mat. Dette gjør vepsen både sulten og forvirret, noe som fører til at den oppleves mer intens og plagsom enn tidligere i sesongen. Derfor er det i denne perioden vanligere å bli stukket, da vepsen forsøker å forsvare seg. Det beste du kan gjøre mot nærgående veps, er å prøve å sitte i ro, så godt det går.

Er veps farlig?

Det er ikke noe tvil om at det er ubehagelig og noen ganger vondt å bli stukket av en veps. Heldigvis er det for de færreste farlig, da det er lite gift i ett stikk. Det finnes likevel noen mennesker som er allergiske mot dette giftstoffet, og da kan det i verste fall være dødelig. På landsbasis dør i gjennomsnitt 1-2 mennesker per år av vepsestikk.

Selv om du ikke er overfølsom for et enkelt vepsestikk, vil kroppen reagere desto flere stikk den får. Over 50 stikk kan være livstruende for en voksen person som ikke er allergisk. Du bør også oppsøke lege dersom du blir stukket i munnen eller på halsen, fordi slimhinnene kan hovne opp og gjøre det vanskelig å puste.

Hvordan vet jeg om jeg er allergisk mot veps?

Det er heldigvis ikke sånn at man enten ikke er allergisk – eller er dødelig allergisk. De fleste med vepseallergi står ikke i fare for å dø av ett stikk, men en allergi mot veps kan utvikle seg over tid eller oppstå over natten. Du bør derfor være svært oppmerksom dersom du får reaksjoner utover smerte, hovenhet og fargeforandringer på stikkstedet. Vanlige symptomer på at du har vepseallergi er blekhet, svimmelhet, kvalme eller kraftige utslett. Opplever du en av disse reaksjonene, bør du oppsøke lege.

Hva kan jeg gjøre for å forebygge mot vepsebol?

Selv om vepsen ikke lager bol på samme sted mer enn én gang, liker de seg i de samme områdene. Med andre ord er du ikke herdet mot fremtidige vepsebol i hjemmet, dersom uhellet har vært ute én gang tidligere.

Det viktigste du kan gjøre for å unngå en ubehagelig overraskelse når snøen smelter, er å tette sprekker, kriker og kroker i hjemmet ditt. Jo tidligere du rekker å forebygge, desto kortere tid har en eventuell dronning fått til å formere seg. Litt avhengig av hvor tidlig eller sent våren kommer, bør du allerede fra april utføre jevnlig sjekk av loft, garasje, bod, hulrom i vegger og andre steder du tenker det vil være naturlig for vepsen å trives.

Andre forebyggende tiltak kan være å holde dører og vinduer lukket, samt sørge for at søppelkassene har tette lokk. Har du oppdaget et vepsebol bør du sørge for at eventuelle barn og kjæledyr holder seg på avstand.

Hvordan fjerne et vepsebol?

Å fjerne et vepsebol er lettere sagt enn gjort, i tillegg til at du står i fare for å bli stukket av enda mer aggressive veps. Vepsen vil finne andre utganger dersom inngangen blir tettet eller sprayet med innsektsmiddel, noe som kan føre til svært hissige veps som svermer rundt i rommet eller huset. Sitter vepsebolet inni veggen eller et sted på loftet hvor det er vanskelig å komme til, kan det derfor føre med seg mer skade enn nytte å gjøre et halvhjertet forsøk.

For å ta knekken på et vepsebol, må man nemlig komme til i selve kjernen av bolet. Bare fordi vepsebolet tilsynelatende står tomt, er det heller ikke sagt at det er problemfritt å bekjempe det. Veps som returnerer til bolet vil bli svært sinte av å komme hjem til et ødelagt bol, noe som følgelig øker risikoen for å bli stukket.

Skal du likevel forsøke å fjerne vepsebolet selv, bør du pakke deg godt inn med tette klær. Støvler, regntøy med hette, hansker og briller, gjerne med snøre eller strikk der plaggene er «åpne», er gode beskyttelsesantrekk. Det beste tidspunktet for å bekjempe et vepsebol, er om kvelden eller natten. De lave temperaturene gjør at vepsen er på sitt roligste på denne tiden av døgnet. Kjøp et innsektsmiddel, les etiketten på preparatene nøye og bruk egnet verneutstyr mot kjemikaliene. Middelet er giftig, ikke bare for vepsen, men også for deg. Sørg derfor for at du ikke blir overeksponert.

Er du plaget av veps? Oslo Veggdyrkontroll kan hjelpe!

Oslo Veggdyrkontroll ble startet i 1930 og er det firmaet i Norge som har lengst erfaring i bransjen. Alle våre medarbeidere er offentlig godkjente skadedyrbekjempere med lang yrkeserfaring.

Vepsebol vokser som regel frem i lukkede, utilgjengelige områder, og kan være vanskelig å behandle. Fordi fjerning av vepsebol må gjøres direkte på bolet, kan det som ufaglært være utfordrende å få til dette alene. Vi besitter nødvendig erfaring og utstyr som gjør at det vanligvis ikke vil være nødvendig å åpne veggen for å bekjempe vepsebolet.

Leter du etter skadedyrkontroll i Oslo? Vår besøksadresse er Konows gate 5B i Oslo. Her vil du også kunne kjøpe våre produkter som vi har for salg. Har du fått problemer med veps eller vepsebol, vil vi bruke all vår kunnskap for å hjelpe deg. Vi tilbyr anonyme biler.

Ta kontakt med oss, og veps! – problemet er borte.